Infrastrukturen i Narvikregionen står overfor betydelige utfordringer som begrenser kapasiteten for eksport, næringsvekst og beredskap. Flaskehalsen setter også Norges, Nordens og NATOs beredskap i fare. Nå haster det å ta grep.

Narvik er det viktigste knutepunktet for logistikk i Nord. Det gjelder eksport av fisk, malm og andre varer Det gjelder også Narviks avgjørende rolle som mottakshavn for allierte styrker og militære forsyninger.

I dag står alle disse funksjonene i fare for å stoppe opp på grunn av falmende infrastruktur i og rundt Narvik.

Ofotbanen er på bristepunktet og trenger sårt opprusting, Narvik Havn er for liten og må bygges ut, og trafikken på europaveien må ut av sentrum for å sikre smidigere ferdsel gjennom byen. Sammen utgjør dette Norges største flaskehals, og betydningen er nasjonal.

Derfor forventer vi at det det settes av midler som bidrar til å fjerne Norges største flaskehals når regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legges frem 15. oktober.

Prosjektene må ses i sammenheng

– Vi trenger mer enn små enkelttiltak.

Det sier havnedirektør i Narvik, Børge Edvardsen Klingan.

I en tid som fortsatt preges av stor sikkerhetspolitisk uro og geopolitisk interesse for nordområdene, må utbedringen av disse prosjektene ses i sammenheng når politiske beslutninger tas.  

Det holder ikke å kun utbedre jernbanen eller å satse på havnen. Bane, havn og vei i og rundt Narvik må alle løftes for å sikre Norges beredskap i regionen.

– Det handler om å redusere sårbarhet og sikre forsyningslinjer både for næringsliv og allierte styrker. Vi kan ikke vente på en ny transportplan før dette arbeidet starter, sier Klingan.

Ikke et vanlig samferdselsprosjekt

Narviks isfrie havn er NATOs hovedåre inn i Norge, Norden og nordområdene. Denne har kun økt i betydningen siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, samt Sverige og Finlands påfølgende innlemmelse i NATO.

– Dette handler ikke bare om Narvik – det handler om Norges troverdighet som NATO-alliert og vår evne til å forsyne hele Nord-Norge, sier Klingan.

Om ikke flyten av materiell og personell fra havnen og innover i landet kan sikres, står hele beredskapen i regionen i fare. Det kan få konsekvenser ikke bare for regionen, men for Norge og Norden samlet.

– Kritisk infrastruktur er også beredskap. Veier, bane og havn i Narvik er like avgjørende som militært materiell. Skal Norge nå NATOs mål om å styrke beredskapen, må prosjektene prioriteres. Det er et ansvar Stortinget må ta nå, sier havnedirektøren.

Tid for handling

Det er stor politisk enighet om den strategiske betydningen Narvik har – både for Norge spesielt, og NATO generelt.

Dette ble igjen bevist under vårt arrangement under Arendalsuka, hvor både høyre- og venstresiden understreket Narviks kritiske rolle, samt behovet for å ruste opp infrastrukturen som gir dem nettopp denne posisjonen.

Opptaket fra arrangementet ser du her:

Men nå er det høy tid for handling. Det hjelper lite med lovnader når beredskapen faktisk settes på prøve. Derfor forventer vi at statsbudsjettet tar Narviks sikkerhetspolitiske betydning på alvor og at vi ser tydelige prioriteringer som går i retning av å fjerne Norges største flaskehals.