Regjeringen lover nå å bruke fem prosent av BNP på forsvar og sikkerhet. Havnedirektør Børge Edvardsen Klingan advarer mot at Narvik kan bli alliansens svakeste punkt, og forventer at infrastrukturen i og rundt Narvik nå kommer først i køen.
Statsminister Jonas Gahr Støre varslet fredag 20. juni at Norge stiller seg bak forslaget om å øke NATOs mål: Fem prosent av BNP skal gå til forsvar og sikkerhet. Av dette skal 3,5 prosent brukes på materiell og personell, mens 1,5 prosent skal gå til sivil infrastruktur som styrker forsvarsevnen.
Men i Narvik, som er utpekt som NATOs viktigste inngangsport til nordområdene, er det fortsatt ikke satt av midler til å øke kapasiteten på verken jernbane, havn eller vei. – Dette handler om at Norge må ta sin rolle som NATO-alliert på alvor. Narvik er Norges største flaskehals i dag, og hvis ikke finansiering av de helt nødvendige prosjektene prioriteres, kan det også bli Norges farligste flaskehals, sier havnedirektør, Børge Edvardsen Klingan.
– Ofotbanen er allerede på bristepunktet. Uten dobbeltspor, flere krysningsspor, en ny tunnel som får europaveien ut av sentrum av byen og en oppgradert havn, kommer ikke styrkene frem i tide. Da hjelper det lite med store ambisjoner og milliarder på papiret, sier Klingan.
Narvik er et av Norges viktigste logistikknutepunkt, og betydningen har økt kraftig etter at Sverige og Finland kom inn i NATO. Rundt 80–85 prosent av allierte forsterkninger til nordområdene skal ankomme sjøveien, med Narvik som mottakspunkt. Derfra må alt videre med tog og bil.
– Dette er NATOs hovedvei inn i Norden. Hvis forsyningslinjene her svikter, får vi ikke flyttet styrker raskt nok i en krise. Tog vil stoppe opp, og soldater og materiell kommer ikke frem. Det gjør oss til en sikkerhetsrisiko, sier Klingan.
Spesielt haster det å øke kapasiteten på Ofotbanen, som i dag er énsporet og fullt utnyttet. Malm, sjømat, sivile forsyninger og militært materiell konkurrerer om samme kapasitet. Narvik havn mangler plass til å håndtere både sivile og militære anløp, og E6 snegler seg fortsatt gjennom bykjernen.
– En transportkorridor som stanser i Narvik, er ikke en korridor – det er en blindvei. Og en blindvei holder ikke for alliansens forsvarsevne, sier Klingan.
På pressekonferansen fredag la statsministeren vekt på at forsvarssatsingen også handler om å styrke samfunnets evne til å håndtere kriser.
– Når 1,5 prosent av BNP nå skal brukes på infrastruktur som støtter forsvarsevnen, finnes det rett og slett ingen unnskyldning igjen for å ikke prioritere dobbeltspor på Ofotbanen. Det er nå det må skje, sier Klingan.
I Nasjonal transportplan ligger tre nye krysningsspor inne i første planperiode, men dobbeltspor er fortsatt ikke prioritert. Det er heller ikke satt av midler til tunnel gjennom sentrum eller utvidelse av havna.
– Krysningsspor er viktig, men det er bare begynnelsen. Nå må politikerne samle seg om en helhetlig plan for nødvendige investeringer i Ofotbanen og infrastrukturen i og rundt Narvik – med dobbeltspor, større havn og en vei som faktisk tåler transport av militært utstyr og personell. Alt annet er å gamble med beredskapen og vår rolle som NATO-alliert, sier Klingan.
Norges største flaskehals er en kampanje fra Narvik Havn og Narvik kommune.
.JPG)
