Ofotbanen gjennom fjellandskapet ved Søsterbekk.
I januar sa samferdselsministeren at kryssingssporet på Søsterbekk lå «først i løypa» og godt til rette for prioritering i statsbudsjettet. Nå er budsjettet lagt fram, uten Søsterbekk.
Ofotbanen er på bristepunktet. Banen utgjør én prosent av det norske jernbanenettet, men frakter over 60 prosent av alt gods som går på jernbane i Norge. Malmen fra Sverige, sjømaten som skal ut i verden, og maten, medisinene og drivstoffet Nord-Norge er avhengig av, går over det samme sporet.
Kapasiteten er sprengt.
Kryssingssporet på Søsterbekk er det første og viktigste tiltaket for å avhjelpe Norges største flaskehals. Prosjektet er ferdig regulert, detaljplanlagt og klart til å bygges. Det er det mest modne av de planlagte kapasitetstiltakene på Ofotbanen. Alt som trengs for å komme i gang, er en oppstartsbevilgning på 160 millioner kroner.
– Vi har et prosjekt som er ferdig planlagt, et stortingsvedtak som sier at det skal framskyndes, og en statsråd som sa det lå først i løypa. Likevel står vi her for andre år på rad uten en krone. Det er vanskelig å forstå, sier havnedirektør Børge Edvardsen Klingan.
Da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2026 i fjor høst, var Søsterbekk heller ikke prioritert. Det skjedde til tross for at Stortinget i juni 2024 vedtok å framskynde kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen.
Og det skjer til tross for signalene fra regjeringen selv. I Stortingets spørretime i januar sa daværende samferdselsminister Nygård at Søsterbekk lå «først i løypa», og at prosjektet lå godt til rette for prioritering i et kommende statsbudsjett.
Behovet for kapasitet på Ofotbanen vokser. Industrien i nord trenger mer transportkapasitet, sjømateksporten skal øke, og forsyningsberedskapen til landsdelen må styrkes.
Etter at Sverige og Finland ble NATO-medlemmer, har korridoren gjennom Narvik fått en helt ny sikkerhetspolitisk betydning. Ofotbanen knytter Narvik Havn til Sverige og Finland og er sentral for alliert mottak og militær mobilitet.
Den fellesnordiske strategien for transportberedskap peker konkret på Søsterbekk, Horisontalen og Katterat som planlagte, men ikke finansierte tiltak på Ofotbanen. En rapport bestilt av Europaparlamentets utenrikskomité anbefaler å oppgradere korridoren mellom Kiruna og Narvik.
Alle vurderingene peker i samme retning. Ofotbanen må få økt kapasitet.
– Det er et paradoks at regjeringen snakker varmt om forsvar og beredskap i nord, men ikke prioriterer den ene jernbanen som faktisk skal frakte forsyningene. Nå setter vi vår lit til at regjeringens budsjettpartnere på Stortinget går sammen om å få Søsterbekk inn i budsjettet, sier Edvardsen Klingan.
Norges største flaskehals er en kampanje fra Narvik Havn og Narvik kommune.
